Det føles ut som en hel liten evighet siden, men en av de første dagene jeg pusset opp måtte jeg sende en melding til fysioterapeuten min og be om en time. Jeg elsker den dama, og det er vel derfor hun er så opptatt. Hver gang jeg er der får jeg en solid dose med småprat, litt mer alvorlig prat, og magisk bedring av smerter i nakke og skuldre. Hennes hender utfører ren trylling. Nå skal det sies at hun mener jeg er veldig lett å behandle, da, og jeg har jo ikke all verdens erfaring med diverse fysioterapeuter.
Jeg liker påskudd til å ta på meg vanlige klær istedenfor koseklær og gå ut i verden. En time hos fysioterapeut er et sånt påskudd, men siden jeg var så kald (business as usual der, altså) måtte det bli egenstrikket genser, langermet topp under og longs og ullsokker. Jeg må få strikkedilla igjen, men alt går veldig i perioder hos meg, og nå er det møbeloppussing som gjelder.
Trodde jeg, da. For jeg mister jo også motet veldig lett, og møter uoverstigelige hindre i prosjektene mine. Men jeg har i det minste vært og kjøpt mer pussepapir, og oljefjerningsmiddel. Da måtte jeg bare bestemme meg for om jeg skulle fjerne olje og pusse mer med en gang, eller om jeg skulle forsøke med et nytt lag olje først. Det var veldig vanskelig å bestemme seg, faktisk så vanskelig at jeg heller bakte en kake.
Inspirert av en venninne gikk jeg i gang med Islandskake. Det er en slags gigantisk kokosmakron med gul krem, krem med revet sjokolade og revet sjokolade på toppen. Jeg toppet med kakaopulver også, likegodt. Veldig god, men også veldig mektig sak! Jeg trenger kakegjester, prompte, for jeg har jo ikke spist opp den forrige ennå.
Magen er jo ikke god, så etter et litt for stort stykke av denne måtte jeg rett og slett legge meg ned på sofaen. I mellomtida lar jeg arbeidslampa lyse på bordet slik at jeg ikke kan unngå å tenke på arbeidet som henger over meg. Bordet skal bli bra, i allefall bedre.
Member discussion: