Det ble ikke tomt i dag heller, folkens. Det var mange viktige og store avgjørelser som skulle tas - hvor skulle Ajaxen stå, og hvor skulle jeg legge Jifstøvmopprefillene? En stund vurderte jeg å slutte med mikrobølgeovn for å spare et helt skap, men det får være måte på. Vi har plass nok - jeg må bare tenke riktig. Jeg fikk ordna bærehjelp til det gamle kjøleskapet, slik at det nå er vel plassert i kjelleren. Nå har jeg et kjellerkjøleskap som kan fylles med brus og kaker, og siden det har frysedel så kan jeg også kjøpe lammelår og ribbe og sånn når det er på tilbud. Veldig voksent av meg.
Da klokka var rundt halv seks var jeg så utkjørt at jeg nesten ikke kunne gå, bein og armer føltes som gele. Men det er jo ikke noe hyggelig her ennå, jeg hadde ikke lyst til å vegetere på sofaen. Så jeg stilte meg opp på kjøkkenet for å bake en mandelbunn til ostekake og lage sitroncurd av eggeplommene som ble til overs. Selv om kjøkkenet på ingen måte er ferdig er det likevel en visuell nytelse å se på interiøret. På ørene hadde jeg musikk, og inni hodet hadde jeg tanker. Om meg selv og verden og alt i mellom. Kjøkkenet er fullt funksjonabelt, kjøleskap og fryser er fyllt, vifte, platetopp og stekeovn er koblet til, oppvaskmaskinen fungerer og jeg har varmt og kaldt vann. Mer kan jeg ikke ønske meg, eller jo - men akkurat i dag var det nok. Baking, ja - matlaging generelt, er terapi for meg. Jeg får energi av det. Selv om jeg kjenner at jeg dirrer av utmattelse når jeg setter meg ned så er det liksom ikke slitsomt å stå og holde på. Og jeg har savna det noe innmari, selv om jeg laget kanelboller på primus.
Da jeg var ferdig med det innså jeg at jeg hadde lyst til å fortsette, så jeg endte opp med å lage selve ostefyllet til jordbærostekaka jeg hadde planlagt også. Da trenger jeg bare å lage limegelé i morgen, og den skal bare stivne i en halvtimes tid - så vi kan spise kake så tidlig vi bare vil. Kjenner jeg meg selv rett er det ganske tidlig. I dag sto jeg nemlig opp 0340. Rein galskap - men kroppen vil bare ikke mer. Riktignok sov jeg en times tid mellom 0530 og 0630, men likkavæl, da. Det rare er at jeg liksom ikke blir trøtt heller. Det er akkurat som om jeg er uhyggelig aktivert hele tiden, samtidig som jeg er utslitt. En slitsom tilstand, men hey - det kunne vært verre. Jeg kunne vært trøtt hele dagen.
I morgen kommer jeg faktisk til å få det hyggeligere her, da. For nå er det så lite igjen at det er gjort på under en time antagelig. Og DÉT skal jeg få til, uansett hvor mye jeg skal bake og ordne på det nye kjøkkenet mitt.
Jeg har fulgt Baneheiasaken tett siden 2008 - da Sigurd Klomsæt hjalp Viggo Kristiansen med å lage en gjenopptakelsesbegjæring. Gjenopptakelseskommisjonen skal egentlig fungere sånn at en slik utførlig begjæring ikke skal være nødvendig, men denne saken har vel vist oss at det er langt mellom teori og praksis. Jeg har en tendens til å gå litt vel opp i ting jeg blir interessert i, og jeg leste alt jeg kom over om den saken. Selve gjenopptakelsesbegjæringen, forumer, artikler, dommen fra lagmannsretten og så videre. Jeg laget til og med et blogginnlegg om det på min anonyme blogg. Jeg ble nemlig overbevist om at Viggo Kristiansen var uskyldig i drap og voldtekt. Men - jeg turte knapt å si det til noen, i allefall ikke utenfor min egen ringe krets. Det var et ekstremt stigmatiserende standpunkt å ta. Støttet man ham støttet man i bunn og grunn barnedrap. Det syntes jeg var jævla urettferdig.
Jeg støttet egentlig ikke Viggo Kristiansen heller, men jeg støtter sånne som ham. Som har en historie - som ikke er så lette å like. Som kanskje HAR gjort ting som er grenseoverskridende og ulovlige tidligere. Jeg mener at også moduskandidater har rett til det samme rettsvernet som alle andre. Vi kan ikke fire på beviskravene fordi en mann (eller dame) har en profil som gir politiet grunn til bekymring. Dette burde være en absolutt. Det er det som gjør oss til en rettsstat.
Mindretallet i gjenopptakelseskommisjonen (som gikk mot en gjenåpning) brukte mye plass på Viggo Kristiansen som moduskandidat. Joda, det var grunn til bekymring, og det var riktig at han ble brakt inn til avhør. Det sier til og med Viggos støttespillere - men derfra og ut har hele saken egentlig bare vært en eneste stor fadese. Politiet kokte i hop en historie som de fikk Jan Helge Andersen til å fortelle via finurlig planting av opplysninger i avhør, og Jan Helge Andersen ble trodd fordi ingen stilte spørsmål ved metodene som ble brukt. Og politiet la ikke frem bevis som var til Viggo Kristiansens gunst, slik de er pliktet å gjøre.
Nå blir det nok en gjennomgang, men jeg tror mye er gjort allerede. Det har gått 20 år, og verdens mest aktive avhørsekspert, Asbjørn Rachlew, snakker jo ustanselig om dette i alle podkaster og serier jeg ser for tida. Endringer har kommet, og det kommer nok mer. Men politiet og andre instanser er helt nødt til å greie å se på sine egne gammeldagse og tvilsomme praksiser med et kritisk blikk i ettertid. Hvis det hadde skjedd kunne Viggo Kristiansen fått opp saken sin på nytt i 2008 og ikke i 2021. Og hadde det ikke vært for de frivillige som har jobbet tusenvis av timer gratis, hadde han sittet inne ennå.
Member discussion: