Jeg var litt i forkant, jeg var det. Og det var godt, for i dag har ikke vært en god dag for å si det forsiktig. Igjen våknet jeg 04 med intense smerter i nakke og skuldre. Spenninger og senebetennelser og senefestebetennelser gjorde det klin umulig å sove videre selv om jeg egentlig var kjempetrøtt. Da var det bare en ting å gjøre, og det var å stå opp og ta paracet, ibux og en stor dose kaffe. Og heldigvis, da effekten kicka inn sovna jeg på sofaen og sov helt til halv åtte. Ikke sammenhengende, men ganske lange stykker i slengen.

Faktisk har jeg ikke gjort en dritt oppussing i dag. Og det går helt fint, for jeg har enda ganske mange dager igjen før monteringsfolka kommer. Sju for å være helt nøyaktig. I morgen og lørdag skal vi kaste alt som kan kastes. Mitt nestenfunksjonable kjøkken skal bli ufunksjonabelt frem til det nye er montert. Det vil si, jeg får beholde kjøleskap, komfyr og vask men benkene og resten av skapene forsvinner. Og kjøkkenbordet og oppvaskmaskinen. Nå må jeg stable alt på stuegulvet foran tv-en - det er ikke reint lite som står på det bordet, dere. Arvingen skal male taket i helga (det går ikke med mine armer og skuldre), og så har jeg noen dager til på meg til å male veggene.

Nå er det viktig å ha målet i sikte og visualisere nytt kjøkken, om jeg skal orke innspurten. Ikke bare fysisk, men også psykisk. Det høres kanskje rart ut, men jeg har alltid syntes det er veldig invaderende å ha arbeidsfolk hjemme hos meg. Kanskje fordi det er så høy standard hjemme hos alle andre, men ikke her. Ting er litt på halv tolv. Først fordi jeg manglet penger, så fordi jeg manglet evne til å ta valg. Nå prøver jeg å ri på den gjennomføringsbølgen jeg tydeligvis surfer på. Når kjøkkenet er ferdig skal jeg male stua og gangen, slik at alt står i stil. Senebetennelser eller ei. Og jeg skal kjøpe ny sofa og stuebord. Fra finn.no - jeg bruker omtrent hele dagen til å spane der nå - for plutselig er det kjempelett å finne ting jeg har lyst på, og valgene synes lette å ta. Jeg måtte bare komme i gang.

Joda, det er viktig å ta vare på helsa mi, men hva er egentlig helse og trivsel? Når jeg er så mye hjemme som jeg er har jeg lyst til å ha det hyggelig. Jeg har lyst til å ha lister over hele stua (ja, ting er litt på halv tolv her som sagt), og jeg har lyst på moderne farger. Og, og, og! Egentlig har jeg lyst på nytt laminatgulv også, men det får være måte på hvor mye jeg kan pålegge arvingen å gjøre. Det får vi ta en annen gang.