Kaos i leiligheten gir kaos i hodet. Det er i allefall tydelig. I takt med at det Store Øyeblikket nærmer seg har stressamnesien og forvirringa økt. Ikke til bekymringsverdige nivåer, men nok til at det blir enda mer mentalt utmattende. Å pusse opp kjøkkenet koster mye - nesten for mye. Heldigvis er gulrota i enden enormt stor, om det er lov å si.

Jeg tror jeg er sånn rimelig i mål. Håper monteringsfolka som kommer i morgen er enige med meg. At rommet, som akkurat nå ikke kan kalles et kjøkken, er klart for montering av nye greier. Jeg har fått kasta komfyr og oppvaskmaskin, takket være en god venn som kom og reddet meg på litt for kort varsel. Jeg burde såklart ha planlagt sånt litt bedre, men jeg greier bare ikke å tenke på alt samtidig. Egentlig burde jeg ha vært en listeperson, men hver gang jeg forsøker kommer jeg ikke på noenting å skrive på den jævla lista. Det får bare være som det er, og folk rundt meg vet jo at jeg er sånn og er flinke til å tilpasse seg. Sånn sett er jeg heldig. Veldig heldig.

Nå har jeg tre ting igjen å gjøre. Jeg skal vaske vasken, og jeg skal tørke av stuebordet. Stuebordet er mitt eneste normale sted akkurat nå, og det bør i det minste være noenlunde hyggelig. Og jeg skal dusje, og dermed legge meg med vått hår.

Nymalt og fint. Linoleumsrestene på gulvet får bare være der, så fyller vi litt ut her og der, eller noe. Det löser sej, som svenskene sier. 

Primuskokinga fortsetter, såklart. I dag har jeg laget rissalat med overraskende mange ingredienser med tanke på mine begrensede kokemuligheter. Tanken er at den skal holde meg i live i et par dager med diverse tilfeldig tilbehør. I dag ble det focaccia og spekeskinke. Jeg brukte jasminris fordi jeg er en sucker for klebrig ris, men akkurat i salat er det nok bedre å bruke basmati. Men det får være måte på hvor avansert det skal være, tanken er at jeg skal holde meg i live med kun ett kokebluss. Det er ikke en gourmetreise - det får vi ta når det nye kjøkkenet er spikret på veggene.

Igjen har jeg tatt voldsomt hensyn til presentasjonen. Rent bord, rein tallerken, absolutt ingen agurkbit i bakgrunnen. Men både persille og granateple som garnityr, da! Vi får kose oss der vi kan.

Om halvannen uke skal det være ferdig. Det har jeg bestemt!