Jeg har knapt vært trøtt de siste par årene. Av en eller annen grunn har jeg blitt så anspent at avslapping har blitt veldig vanskelig, og når man ikke greier å slappe av kan det bli også bli vanskelig å bli trøtt. Men helgens tapetslåssing har vært en så stor påkjenning at jeg endte med å bli kjempetrøtt. To dager på rad. Det kan høres slitsomt ut, men for meg er det utrolig deilig. Endelig kunne jeg sove litt lenger enn til klokka 05, og etter å ha kokt morgenkaffe har jeg slumra i flere timer med podcast på øret. Aah.
Jeg har fortsatt å slåss med tapeten, men bare den delen som ikke er så viktig. Den som havner bak skapene og platene vi skal ha mellom over- og underskap. Hvorfor gjør jeg det, spør du deg? Det er fordi det gir sjelefred å vite at alt er borte. Alle spor etter de minst hundre tidligere eierne som har hatt forskjellige tapeter og stiler. Blokka her er bygd i 1959, og det kan umulig ha blitt foretatt en fullstendig renovering av det kjøkkenet før. Alt er bare klattet oppå hverandre. Sånt gjør ikke jeg!
Jeg har bakedilla, og har i hele år og store deler av i fjor bakt flere ganger i uka. Det er nærliggende å tenke at jeg dropper bakinga når kjøkkenet er så spartansk som det er, men jeg bakte en loff i går og focaccia i dag. Jeg greier bare ikke å la være! Plutselig har jeg slengt sammen en deig på en flik av kjøkkenbordet som tilfeldigvis er ledig. Og det fikk meg til å tenke på at jeg slo til på et nytt kjøkkenmøblement på finn i dag. I eik. Nå må jeg bare få ordna transport slik at jeg kan få henta det. Heldigvis har ikke selgeren det travelt. Puh - det foregår litt mye på en gang for meg. Og jeg som skal male stua og alt. Jaja, det går nok bra.
Middagen i dag ble salat med bacon og "matlagingsost" (ost som egentlig er feta men som ikke får hete feta fordi den ikke er gresk). Og nybakt focaccia. Det blir det samme i morgen og torsdag! Hvis jeg skal bake må det bli noe søtt.
Member discussion: