Dette må være det dypeste punktet i løpet av oppussinga. Det er umulig å holde orden på ting, og jeg gir bare mer og mer opp for hver dag. Hele huset er dekket av bittesmå tapetrester - her er det bare å bruke sko om du skal inn. Alt er dekket av et tykt støvlag, men det orket jeg ikke å gjøre noe med i dag - det blir like ille i løpet av kort tid. Magen fungerer overhodet ikke, og jeg har vondt overalt. Jeg er kjempetrøtt, men det finnes heldigvis kaffe. Store mengder kaffe. I dag sov jeg helt til 05, men jeg var oppe 03 og tok paracet og ibux.

Jeg har heldigvis startet så tidlig at det er lov til å pause når jeg blir sliten. Det er litt av en kontrast til det skippertaksmennesket jeg alltid har vært. Det er fint, og jeg føler meg strukturert. Selv om huset flyter over av tapetrester.

Vi fikk henta et stk pax-skap i Oslo for 1000 kroner. Og jeg fikk meg sju turer opp til fjerde etasje i ei blokk på Oppsal. Arvingen har fått bevise at han er en kløpper til å rygge med henger, og vi har båret inn alle de lange delene nå i kveld. Resten får bare vente.

Sjukt mange og lange deler. Og tunge.

Jeg hater å pusse opp, og jeg forstår ikke de som gjør det annethvert år fordi det har kommet en ny trendfarge. De må være klin gærne. Klin, klin gærne.