Om tre dager pakker jeg sakene mine og reiser nordover. Jeg har et sterkt behov for å se denne utsikten når jeg står opp om morgenen. Det er en sanseopplevelse som er helt annerledes enn den jeg opplever her hjemme. Luktene og lydene overvelder meg nesten - og jeg ønsker meg mer av det. Så raskt som mulig. Det er mange bakdeler med å være uføretrygdet, men en av fordelene er uten tvil at man bare kan bestille en billett og reise akkurat når man vil. Dersom man har penger til det. Jeg innser at jeg er privilegert på den måten, folkens.
All hundekosen har fylt opp min slitne sjel. Selskapet i går ble utrolig hyggelig, men jeg innser i dag at jeg ikke husker navnet til noen av gjestene. Kattene var mer som luskende skygger enn kosepuser - jeg må nok besøke mer om jeg skal få min sårt tiltrengte kattekos. Og det har jeg tenkt å gjøre. Folkene jeg har besøkt er tidenes mest laidbacke folk, og da er det godt å være der, selv om man ikke er helt frisk. Denne gangen var det et stort selskap og det koster meg en del, neste gang tar vi det roligere.
Jeg var for sliten til å orke å være utover dagen, så vi dro hjem relativt tidlig. Heldige meg som har sjåfør, jeg kunne bare sitte med øynene igjen hele veien hjem. Jeg har sagt det lenge - store unger er best. Voksne unger er best <3.
Nå er alle ullklærne reine, og jeg har en maskin til i gang - neste tur må klargjøres. Helgen ble et etegilde, såklart, så nå planlegger jeg for lite mat et par dager. Ikke for å tenke på vekta, men magen min er ikke særlig glad i å prosessere mye mat. Da er det viktig at maten jeg spiser har mange kalorier. Derfor har jeg laget kjøleskapsgrøt med helmelk og helfeit creme fraiche, som jeg har tenkt å toppe med valnøttkrokan og blåbærsyltetøy. Et par skjeer med det til frokost og lunsj holder meg gående noen timer. I tillegg til helmelk i kaffen. Sånn er det å være meg!
Member discussion: