Dagen fløy. Jeg har, nok en gang, ikke gjort noe særlig. Det var jo et nydelig vær, så i totida gikk jeg på butikken med sekk. Planen var jo å bare kjøpe mel, men vi vet alle hvordan det pleier å gå. Den eneste grunnen til at jeg skulle ha mel var at jeg var tom, og siden jeg ikke hadde tenkt på hva jeg egentlig hadde lyst til å bake hadde jeg ingen mental liste over hva jeg manglet. Den listen manifesterte seg mens jeg var på Rema1000 (fordi de har bedre julebrus enn Kiwi). Jeg trengte både smør og fløte og jeg kjøpte Tipo-0-mel fordi jeg hadde en slags veldig løs plan om å lage ciabatta. Plutselig fant jeg åtte middagspølser uten skinn (jeg foretrekker de med skinn) for 40 kroner. Sekken ble stappfull og turen var fin. Det er for varmt, folkens - men det må være lov å glede seg litt over sol etter uker med regn i det minste. Hadde jeg fått bestemme ville det vært 20 grader kaldere, men jeg er ikke Gud.

Ciabattaplanen gikk i vasken i det jeg kom hjem, fordi jeg brukte halve pakken på å lage pizzadeig. Jeg fikk så lyst til å prøve strekk- og bretteknikken jeg har lært meg på pizzadeig og se om det ga noen åpenbare fordeler. Samtidig svingte jeg sammen en pizzasaus på gefühlen som fikk stå og putre et par timer. I kjøleskapet fant jeg både bacon, spekeskinke og sopp jeg kunne slenge oppå. Og noe smakssterk ost fra Tine som jeg har kjøpt på salg - dere veit, ting de lanserer og som blir fjerna fra sortimentet etter kort tid fordi det selger for dårlig.

Og iik, jeg fant ut at ovnen min ikke har både grill og over- og undervarme samtidig. Tror jeg, da? Det var mulig å sette på 280 grader og grill, men da er det bare grill. Sannelig om jeg veit, og jeg gadd ikke å lese i manualen, så jeg improviserte. Jeg varmet opp stekepanna med over- og undervarme og svitsjet over til grill da ovnen (og panna) var varm, men det tar jo litt tid før grillelementene blir varme - optimalt var det ikke. Neste gang prøver jeg grill fra start og ser hva som skjer. Eller kanskje jeg leser i manualen?

I kveld rydda jeg opp i en del tapetkaos, og det var det. Hvis det skal bli noe styr på det her før jul må jeg vel skjerpe meg snart, men ADHD-hjerner jobber jo best under press, sierem!

Jeg venter på den nye boka som Eivind Pedersen har skrevet om Baneheiasaken - med tiltagende vond smak i munnen. Det blir gøy å lese, for all del - men en del folk har jo lest den før meg, og jeg har jo forstått at Eivind Pedersen er en svært bitter mann. I følge ham selv har han egenhendig løst hele saken mens Bjørn Olav Jahr har høstet absolutt all ære. Jahr har skrevet to bøker om Baneheiasaken, men den første kom jo ikke før i 2017 - han kom litt seint på banen (høhø). Pedersen er en av få som helt siden 2001 har ment at Kristiansen er uskyldig, noe han såklart skal ha kred for, men det tar seg ikke ut å være så selvrettferdig. Han har i prosessen greid å skyve fra seg Viggo Kristiansen og familien hans, skjelle ut Sigurd Klomsæt, si at Bjørn Olav Jahr bygger sitt arbeid på Pedersens eget og så videre. Pedersen har all rett til å skrive nøyaktig det han vil, men når så mange protesterer er det grunn til å lytte. Kristiansens innvendinger går på at han ikke kjenner seg igjen i en del av arbeidet - og at det er åpenbart at Pedersen er ute etter å høste ære selv for at saken ble gjenopptatt på bekostning av en del av de andre hjelperne. Jeg skal nå lese uansett, men det er visst en irriterende bok med en klagende stemme.