Det er mye rart som dukker opp når man holder på med oppussing. Og det trengte vi ærlig talt. Å skrape av fire lag med tapet ble en større jobb enn jeg hadde sett for meg, og jeg hadde sett for meg at det ble ganske ille. For jeg har skrapet av tapet før, og det var ikke særlig gøy. Vi prøvde først med tapetfjerner, men endte med å kjøpe en dampmaskin i tillegg. Tre personer brukte godt over 10 timer tilsammen på jobben, og i er ikke engang ferdig. Men vi er ferdige nok. De veggene som ikke skal dekkes av kjøkkeninnredning er helt rene. Endelig. Vi trodde vi skulle rekke å male taket også, men det var bare ikke mulig. Arvingen skal jobbe neste uke, og det var helt nødvendig roe litt ned på ettermiddagen i dag.
Jeg bestemte meg for å lage middag før jeg hadde fått ryddet og ordnet etter dagens økt, og det ble - hva skal man si? Trangt? Uhygienisk? Spartansk? Merkelig? Jeg følte meg i det minste kreativ. Det ble hjemmelaget pizza med hjemmelaget pizzasaus og pepperoni. Delvis laget på primus, og på en bitteliten flik av bordet jeg greide å lage ledig nok til å kokkelere.
Og - utrolig nok, jeg greide å ta meg sammen og rydde sånn noenlunde i kveld, slik at det ble litt hyggeligere her. Det må til om man skal orke å leve sånn i noen uker.
Veggene våre ser ut som om de er skutt med mitraljøse. Lurer på hvor mange som egentlig har blitt drept her i årenes løp. Den underste fargen er institusjonsgrønn, og rimelig uhyggelig. Vi måtte kjøpe sparkel ment for store hull, og jeg mistenker at vi egentlig burde ha støpt med betong. Men det får være måte på. Det blir bra nok det hele. Det gjør det.
Det får holde for i dag. Jeg er verdens slitneste menneske. Snakkes!
Member discussion: