Hælj

God kommunikasjon er alfa og omega, og her har det nok foregått litt dårlig kommunikasjon. Jeg føler at det ikke er vår skyld, men det er ikke så viktig. Greia er at kjøkkenfolka måtte gi seg klokka 1230 i dag for å gi oss tid til å ta oss av det elektriske. Helt greit, vi greier oss fint vi - og vi er løsningsorienterte. Dessuten hater jo jeg å ha folk her, og jeg må innrømme at jeg ble ganske letta over å kunne ta helg så tidlig etter gårsdagens påkjenning.

Før de dro rydda de en god del, sånn at jeg faktisk har fått støvsuga litt og tørka av stuebordet. Nå er det -nesten- hyggelig her. I allefall i sofakroken min. Jeg har det fint, og her skal jeg ha det fint helt til tirsdag. Noe oppussing er det ikke behov for meg å gjøre, det vil si at kropp og armer skal få slappe av noen dager. For en lettelse! Det blir nok mer når de er ferdige på onsdag, men det skal jeg tenke på da. Nå skal jeg slappe av. Helt av. Det har jeg behov for.

Arvingen måtte til Oslo for å hente en bil med hengerfeste i morges, og jeg bestemte meg for å bli med. En roadtrip er å foretrekke framfor å henge rundt her i stress. Været var fint, og kaffen var varm, og jeg fikk en muffin med sjokoladebiter fra Kiwi i Vestby. Jeg trenger ikke så mye for å bli blid, og den turen der gjorde meg blid. Etterpå dro jeg til mamma for å dusje. Nå skal jeg greie meg til søndag, og i mellomtida koke vann på primus til kattevask. Jeg hadde nok ikke kasta vannkokeren om jeg hadde visst at jeg skulle være seks dager uten varmtvann, men det er litt seint å tenke på nå. Og jeg føler meg litt som Larsine Monsen når jeg kokkelerer og styrer ute på verandaen.

Fremdriften er upåklagelig. Jeg har vært veldig spent på fargevalgene mine. Det er mørke farger, og rommet er lite - jeg var jo litt redd for at det skulle bli for mørkt. Men jeg tror det blir fint, altså - veldig fint! Særlig siden jeg har valgt ganske lyse farger ellers. Hvis alt går som det skal har jeg et ferdigstilt kjøkken neste søndag. Vi krysser det vi har for at vi ikke møter på noen utfordringer underveis.

Tom Monteringsmann fortalte meg at jeg hadde overraskende mange skap til å ha så lite kjøkken. Han mente det var like mye jobb og like mange skap her som i en diger moderne enebolig. Sånt gleder meg å høre - for mye kjøkken er jo mitt store mål! De gammeldagse tarmkjøkkenene er nok ikke så moderne i dag, og det er litt rart - for de er jo sjukt effektive. Plass til mange skap, og lange benker. Klart, det blir et lukket og lite rom - med lite plass til hygge. Men det viktige for meg er plass til Alle Tingene mine og et bra kjøkken å kokkelere på innenfor rammene en leilighet på noenogseksti kvadrat kan gi. Hygge kan vi ha i spisestua og i stua. Og det har en verdi å kunne lukke døra når oppvaskmaskinen går, eller når fårikålen står på kok i tre timer.

Nå har visst denne bloggen blitt en ren stressreaksjon-i-forbindelse-med-kjøkkenoppussingsblogg men det skal endre seg når jeg bare er gjennom dette helvetet! Peace out, og god helg!