Før pandemien var jeg elendig på nettkjøp. Det føltes bare ikke riktig for meg - jeg ønsket å gå i fysiske butikker. Da kjøpesentrene var stengt en hel måned her i kommunen merket jeg savnet. Noe så inderlig. Men på ett eller annet tidspunkt løsnet det, og det noe så veldig. Nå kjøper og kjøper jeg - kanskje til og med litt i overkant.

Ikke for å gi gratis reklame til noen, men Christiania Glasmagasin hadde medlemsdager denne uka, og jeg glemte hele greia. Jeg rakk rett og slett ikke å dra på Mosseporten og sikre meg de norgesglassa jeg hadde så innmari lyst på. Derfor rykket det visst i kjøpefingeren min i går kveld. Jeg måtte ha 8 norgesglass på tilbud. Jeg har kjøpt noen andre glass tidligere med patentlås, men man kan jo ikke hermetisere i dem. Det blir jo en diger luftboble på toppen. De er skikkelig dekorative, men jeg trenger glass man kan fylle helt opp og få helt tett. Og der er norgesglass uslåelige - selv om de er dyre. Nå har jeg åtte! Hva jeg skal lage i dem er ennå ikke helt klart, men noe blir det. Vær trygg på det, folkens.

Patentglass er fint men dumt. Ferdig snakka.

Jeg fikk montert de gule bombene, og man kan jo se at jeg ikke er helt noen konditor riktig ennå, men de blei ikke så verst - synes nå jeg da. Og de smaker jo helt himmelsk. Når jeg holder på med sprøyteposer blir det noe skikkelig griseri, men det er jo litt gøy også. Litt, i allefall når det ser helt ok ut etterpå. Bortsett fra sjokoladen. Jeg hadde glemt at smeltet sjokolade er varmt (det høres utrolig ut, men sånn er det) og hadde rett og slett ikke noen plan for hvordan jeg skulle greie å holde den dritvarme sprøyteposen. Det burde jeg ha tenkt på før jeg sto der.

Alt gikk fint til jeg skulle svisje dritvarm sjokolade. Men godt blei det!

Og jeg har fått på plass kaffeløsningen min. Jeg er opptatt av å ha mest mulig benkplass, derfor ville jeg ha kaffetrakter i en uttrekkbar hylle i skapet - og stikkontakt inni der. Det fikk jeg i går (takk, arving), og det blei riktig så snasent om jeg får si det sjæl.

Kaffe, min livseliksir!

I dag blei det visst bare en oppramsing av trivialiteter igjen. Sånn er det - det hjertet er fullt av osv. Jeg fikk pussa litt på det bordet, men jeg må kjøpe mer ganske grovt pussepapir til å få unnagjort siste biten. I morgen tror jeg at jeg skal få begynt med finere papir igjen. Kanskje. Dette tok litt lengre tid enn planlagt, men er heldigvis ikke like tungt som tapethelvetet. Det var en prøvelse av de sjeldne. Tjåtast!