Jeg visste at det kom til å bli en slitsom dag. Loppemarked og fårikålmiddag med bror og familie. Derfor sørget jeg for å få en stor mengde alenetid tidlig på dagen. Jeg har jo blitt en utpreget a-menneske, og sto opp litt over fem. Det er mange timer å fylle, men det er hyggelig at folk her i huset står opp tidlig de også. Riktignok ikke like tidlig, men huset våkner ofte opp rundt seks.

Planen for dagen var å ta en ny tur på myra og i skogen med ATV - og ta med ved til bål. Det har regnet mye i det siste, og ekte finnmarkinger greier fint å lage bål likevel - men etter rundt 39 år i eksil av mine stakkars 43 år er jeg nok ikke av de største ekspertene. Med god ved er jeg flink, med dårlig ved har jeg ennå en vei å gå. Godt man har noe å strekke seg etter, si. Jeg tok med meg øks, to små kubber og en vedpinne med opptenningsved. Mye lettere å bære enn ferdighugget ved. Det går ikke an å kjøre helt til bålplassen med ATV, de siste par hundre metrene må jeg gå.

Mat i sjarmerende matboks og sot i fjeset. Slik det skal være på tur.

Etterpå gjorde jeg nok et forsøk på å plukke blåbær, men det var svært få som var spiselige ennå. De fleste var overmodne, men jeg fant nå en halv boks. I morgen skal jeg avgjøre hva jeg skal gjøre med dem. Blåbær egner seg godt til sjokolade. Hmm.

Da bålet var nærmest nedbrent slukket jeg det helt og dro for å plukke tyttebær. Magen min er ikke helt god, dog - og å bøye seg sånn i lengre tid ga meg infernalsk vondt. Det var bare såvidt jeg orket å kjøre hjem. Men det var bare å legge seg ned litt, så ga det seg ganske raskt og jeg kunne dra til loppemarkedet og se på klær. Igjen.

Dagen ble avsluttet med fårikål (som pappa sto for) og trollkrem (som jeg sto for). Det vil si at jeg fikk eggeplommer til overs - det måtte lages en ny batch med tyttebærcurd. Og den skal jeg ha med hjem - tror jeg. Sukk. Loppemarked er ikke bra for folk med begrenset plass i bagasjen.

Jeg har altså i en alder av 43 plutselig blitt glad i matauk, også bær? Jeg har blitt a-menneske, også? Jeg kommer til å bli min far en gang før jeg dør. Håper jeg blir like flink til å snekre.

Myra