Jeg er kanskje dum, men jeg tar alltid flybussen en time for tidlig. Da kan liksom ingenting gå galt. Derfor sto jeg opp 0330 i dag. Jeg skulle jo trossalt rekke å dusje og spise og drikke kaffe og pakke ladere og PC og toalettsaker. 0430 gikk jeg til bussen med min altfor tunge koffert. Venstrearmen fungerte ikke i det hele tatt og det er oppoverbakke hele veien, men jeg kjempet meg frem. Jeg følte meg som en polfarer alle de 600 metrene til bussen.
Det jeg er redd for når jeg skal reise er alt som foregår før sikkerhetskontrollen er unnagjort. Trafikkproblemer, billettproblemer, for tung bagasje. Har jeg møtt opp på riktig dato? Riktig tid? Har jeg husket å putte alt det flytende i pose? Derfor er det alltid en enorm lettelse når jeg endelig har fått godkjent håndbagasjen og kan svinse inn på terminalen. I dag hadde jeg en time før jeg måtte gå til B-terminalen - og jeg visste at det finnes et hvileområde i C-terminalen så jeg gikk dit og fant meg en hvileseng. Det ble fine 45 minutter i ro og fred med podcast på øret.
Flyet var i rute, og jeg fikk bagasjen med en gang.
Og tolv timer etter at jeg sto og spiste litt frokost var jeg på hytta. Faren min fulgte meg opp slik at jeg slapp å gå hele veien. Det er to båtturer på vei til hytta, og jeg synes det er vanskelig å håndtere båter alene - spesielt når det blåser. Det går an å gå hele veien, men det tar halvannen time. Og siden jeg insisterer på å ha med meg minst 3 liter brus blir det en tung affære.
Helt alene skal jeg ikke være - jeg har med meg en diger bamse av en hund som heter Bamse.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal være, men i allefall to dager. Kanskje tre. I dag koker jeg fårikål, da har jeg middag et par dager. Både til Bamse og meg.
Det er ikke særlig bra vær ute, men jeg får bruke det været jeg har. I morgen skal Bamse og jeg gå tur i skogen.
Member discussion: