Det er litt urettferdig å kalle hytter uten vann, strøm og innedo for lavstandardshytter. Etter min mening har denne hytta særdeles høy standard. Jeg har tilgang til alt hjertet begjærer. Noen få meter unna er det en diger innsjø jeg kan drikke rett av. Å bære vann til badstua tar bare noen få minutter. Bak hytta er det en jordkjeller med helt stabil temperatur - kanskje litt over kjøleskapstemperatur, men ikke mye. Vi har gassovn, grillhytte, bålplass og fiskestang. Og garn - men det har ikke tilreisende lov til å fiske med. Jeg har svinget stanga noen kast i dag, men jeg er ikke helt typen til å stå på land og fiske i timesvis. Jeg foretrekker en mer avslappet positur i en båt, og jeg har ingen båt her nå. Mat har jeg nok av, det er ikke nødvendig med noe matauk. Ikke nå i allefall.
Og vi har sauna - badstue. Det er en nyttig innflytelse finnene har hatt på finnmarkingene. Sørpå betyr ofte lavstandardshytter at man lar være å vaske seg de fire dagene man er på hytta, og man blir mer og mer innsausa med sot og pølsefett. Og blåbær, om man plukker sånne. Eller man har en hengedusj med lavt trykk og kaldt vann som ingen gidder å bruke, annet enn når den er helt ny. Her oppe fyrer jeg badstue hver dag. På pipa over ovnen er det en 20-liters vanntank som varmer vann til meg helt til kokepunktet. Å ha et rom man kan søle med vann i er luksus, dere. Og øker standarden fra lav til høy på et blunk.
Å foreta en full kroppsvask, inkludert langt hår, er en egen kunst. Man bør ha en plan for utførelsen, først og fremst for å spare vann. Det er ubegrenset med kaldtvann, men det tar lang tid å varme vann om tanken på pipa blir tom. Når jeg er alene trenger jeg ikke å tenke på det, men bruker likevel samme plan jeg alltid har brukt. Målet er å klare meg med tre eller maks fire vaskevannsfat. Man må nesten ha såpass om man ønsker å bruke både sjampo og balsam.
Og på morgenen er vannet på pipa fremdeles akkurat så varmt at jeg kan få utført morgenhudpleierutinen min. Det er viktig å nyte spafølelsen, jeg lar ikke den urbane hudpleiedama være igjen hjemme. Jeg bærer med meg opp alskens serumer, såper og kremer.
Inni hytta har vi en bedehuskjele (som jeg har lært at det heter nå) som vi varmer vann i på ovnen - og på den måten har vi tilgang til noenlunde varmt vann hele døgnet.
Klokka 15 hadde jeg 5000 skritt på klokka, og da hadde jeg kun vært her rundt hytta. Et hyttetun som dette tvinger meg til bevegelse, i allefall om jeg har tenkt å bruke alle fasilitetene. Og det har jeg jo. Jeg har stekt pølse og potet på muurikaen, og hatt bål noen timer - og jeg har ligget på sofaen inne og filosofert. Kjedelig er det ikke - jeg kunne nesten ikke nytt sterkere.
Når man ikke er helt i form er det en slags universell utforming for meg å være i Pasvik. Naturen og villmarka er så tilgjengelig. Det er bare å styre bort fra hytta og gå 20 meter og så er jeg i utmark, i allefall nesten. Bamse og jeg har ruslet i Klarbekkdalen - bak hytta. Jeg har luktet på finnmarkspors, og jeg har laget brente nøtter. Noen få som jeg skal spise sammen med blåbærene jeg har plukket i dag.
Se på de fine høstfargene, da!
Member discussion: