Man kan ikke akkurat skryte av været mens jeg har vært her oppe. Det er likevel fullt mulig å kose seg - som kjent finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Likevel var lykken stor, virkelig stor, da det endelig ble klar og blå himmel. Allerede halv ni lå jeg i skråninga her og plukket tyttebær jeg skulle bruke til en tyttebærkake. Der har du meg - frøken matauk.
Jeg liker å bo på østlandet, nærheten til alle fasiliteter har betydd utrolig mye for meg i alle disse årene. Og muligheten til å finne venner i alle slags miljøer. Men etterhvert som jeg blir eldre merker jeg at jeg setter mer og mer pris på egenskaper du bare finner i mer fjerntliggende strøk. Jeg har allerede snakket om stillhet og lite lysforurensning er en annen. Joda, vi ser stjerner i Moss, men det kan ikke måle seg med det synet av selve Melkeveien jeg opplever her oppe. Det er ikke mulig å feste på kamera uten mer kunnskap om eksponeringstriangelet og et skikkelig stativ, men dere få ta meg på ordet. Og se på de stakkarslige forsøkene jeg har gjort på å forevige det.
Her inne på gårdsplassen der det er utelys, gatelampe og lys fra vinduene ser himmelen helt svart ut, med noen få stjerner. Men man skal bare gå noen få meter ut av lyskjeglen fra gatelyset før himmelen bare åpner seg, og det blir så lyst. Behov for hodelykt er helt overflødig, så lenge man går langs veien - i skyggen av trærne i skogen er saken en annen. Disse spaserturene i mørket med den intense stjernehimmelen over meg gir meg en intens følelse av å være i ett med naturen. Selv om jeg går på asfalt med refleksvest. Forbundet med fortida og fremtida gjennom stjernehimmelen.
Member discussion: