Jeg må nok utsette å vise dere skattene mine - jeg er altfor sliten til å orke å gå gjennom alt og fotografere ting. To dager med voldsom sosialisering er en påkjenning - for å si det forsiktig. Men dere skal få se en Arc'teryx pullover/anorakk som jeg falt for. Fordi jeg har brukt den i dag (og sølt kakao på den, så den må vaskes umiddelbart). Såklart.
Jeg hadde bestemt meg for å dra på bærmyra, men da jeg sto opp var været rimelig sørgelig. "Man får bruke det været man har", sa jeg til min fars samboer. Og føyet til "når man er på ferie, hadde jeg bodd her hadde jeg nok blitt inne i dag". Faren min foreslo at jeg kunne kjøre ATV ut, da blir tida i regn kortere. Som sagt, så gjort. Jeg kledde meg i tre lag ull, turjakke og regnjakke, og turbukse og regnbukse. Som kronisk kald person er det viktig å være i forkant, og veit dere? Jeg fikk en helt utrolig fin tur.
Det var masse, masse blåbær, men her nede i lavlandet er nok sesongen stort sett over. Kun noen få bær var spenstige nok til å være gode, og jeg ga meg med den sorten ganske fort og kjørte til høyspentlinja for å plukke tyttebær istedenfor. Jeg hadde en plan om å lage en slags trollkrempikekyss, men det ble bare en spektakulær misære. La oss ikke snakke mer om det. Da kan vi heller snakke om tyttebærcurden som ble helt vellykket og som jeg skal prøve til brien min i morgen tidlig.
Mens jeg huket meg ned mellom tuene i den slake åsen der rakk jeg å filosofere en hel del. Mange ser på høyspentledninger som noe stygt, men jeg synes de kan være flotte. Og for folk her i dalen er de jo selve navlestrengen - livlinja. De synes godt i naturen, men er også tegn på fremgang og velstand. De gangene jeg har vært på vestlandet har jeg ofte syntes de digre høyspentledningene som stuper ned fra bratte fjell og over fjorder er fantastiske. Man får nesten sug i magen bare av å se på dem. De er en del av kulturlandskapet vårt, like viktig som fjøs og hekk.
Da jeg var i Moelv for et par uker siden så jeg noen vindmøller fra motorveien og tenkte med meg selv at det er ikke lov å klage på vindmøller når man bor ved siden av en motorvei. Det er helt utrolig hvor mye vi tåler når det er snakk om vei, men når det er snakk om andre ting tåler vi ikke noe som helst. Jeg har vært altfor negativ til vindmøller en god stund, men hovedsaklig i urørt natur - det er ingen tvil om at det finnes vindmølleparker i Norge som ikke burde ha vært bygd. Men i strøk nært folk tror jeg bare vi må tåle det - slik vi i sin tid tålte høyspentmastene fordi de brakte med seg velstand. Og lys.
Member discussion: