Etter helgens loppemarked var jeg mer enn klar for en ny hyttetur. Vi pakket tunge sekker med brus, reinkjøtt, øl (til pappa), masse grønnsaker, potet, pølser, rømme, fløte og så videre. Min sekk klokket inn på 17 kilo, men når man har en god sekk er ikke det noen sak.
Ganske tidlig innså vi at det var litt vel mye vind, så vi bestemte oss for å gå fra Lillespurven og opp til hytta - det er et stykke lenger enn det vi vanligvis går, og det ender med en bratt oppoverbakke i ulendt terreng uten sti. Vi følte oss litt som superhelter da vi kom frem. Tempoet var raskt, og ikke var vi andpustne eller slitne da vi kom frem, hvis vi ser bort fra de lett sviende lårene. Den bakken er seig med såpass mange kilo på ryggen.
Faren min setter vanligvis garn utenfor hytta. Jeg sier faren min, fordi tilreisende ikke har lov til å sette garn. Sportsfiske (med fiskekort) er lov, men ikke matauk - det er forbeholdt lokalbefolkningen. Men i går blåste det altfor mye, så vi bestemte oss for å gå ned til båten igjen og sette garn i Lillespurven heller.
Og i morges klokken 0800 var vi klare for å gå ned og ta de opp. Jeg har ikke bare blitt en friskus, jeg har blitt en morgenfugl også. Her er det bare å få mest mulig ut av dagen.
Der nede var forholdene betraktelig roligere, og vi nøt en fin morgen. Bortsett fra at jeg holdt på å fryse i hjel. Et av mine nye symptomer er døende fingre, og å holde på med kald fisk og garn var en påkjenning av de sjeldne. Hulk. Men faren min påsto at han ikke var kald på henda etter å ha løsnet alle disse nesten 40 fiskene fra de to garnene vi hadde satt. 25 ørret, en røye og 3 abbor tok vi med oss hjem. Og sløyet dem. Gærning. Eventuelt superhelt - noe sånt.
Vi tok med oss båten over Storespurven på vei tilbake. Om det var en god vurdering er vanskelig å si, men det var litt som å kjøre på Pasvikveien - svært ubehagelig, bare at her ble vi våte i tillegg.
Og vet dere, da jeg kom tilbake hadde jeg mer energi. Jeg bestemte meg nemlig for å finne frem den ubrukte Abu Rökeren pappa hadde liggende i sjåen, og røyke abborene og en av ørretene. Dritgodt, men jeg skulle gjerne hatt mer tid til å perfeksjonere tid og størrelse og saltmengde og sånne ting, da. Men som et hederlig førsteforsøk må jeg si meg særs fornøyd. Her må jeg bare klappe meg sjæl på skuldra.
Member discussion: