Jeg vet ikke hva som hendte, men en gang for rundt 12-14 år siden forsvant skrivelysten min. Den har kommet tilbake i blaff, men ikke lenge nok til at jeg har fått godfølelsen. Følelsen av at teksten bare renner ut av fingrene mine uten at jeg engang trenger å tenke.

Tida siden januar har vært en prøvelse - og for å prøve å holde motet mitt oppe oppfordret fastlegen min meg til å skrive litt hver dag og sende til ham. Han hadde sett meg skrive før - legebeskjeder på helsenorge.no - og syntes jeg burde gjøre mer av det. Mine daglige oppdateringer til ham har virkelig gitt meg skrivegleden tilbake. Jeg har berørt omtrent alle tenkelige temaer. I lange perioder har det handlet mer om å få tida til å gå enn selve innholdet. Og i løpet av månedene har jeg utviklet en slags muntlig stil som ikke hører hjemme i noen norsktentamener.

For meg er det viktig å skrive på intuisjon, og å unngå flikking og prestasjonsangst. Derfor får dere nok tåle en del grums og dårlig språk - men forhåpentligvis også noe som er verdt å bruke litt tid på?