Nå høres det vel ut som om jeg har avgjort at jeg skal flytte til mars eller jupiter eller noe sånt, men neida. Jeg har bare bestemt meg for å endelig rive i nytt kjøkken. Strengt tatt er det minst 10 år på overtid, og da er jeg snill. Kjøkkenet vi har er nok bygd en gang på 80-tallet og er malt utallige ganger. Benkeplatene er løse, flere av skapdørene har falt av - vi har bare satt dem i kjelleren. Noen av de resterende dørene henger bare i én hengsel. Ja, dere forstår - det er et katastrofeområde og har vært det i lang, lang tid.

Jeg har spart i et tiår, omtrent. Tilslutt ble det ganske mye, men da ble jeg så gjerrig fordi jeg hadde jobba så hardt for å samle sammen de pengene. Det var ikke mulig å ta noen avgjørelse, for jeg ville aldri i verden ha brukt opp alt. Og hvis jeg ikke brukte alt, eller nesten alt, ville jeg aldri ha blitt fornøyd. Dette ble så utfordrende for meg å tenke på at jeg bare lot være. Både å tenke på det og å bestille nytt kjøkken.

Redninga kom i fjor i form av en uventet arv, og en uventet pengegave fra min far. Plutselig hadde jeg dritmye penger, i allefall for meg. Noen millionær er jeg ikke, men jeg har nok til å kjøpe akkurat det kjøkkenet jeg har lyst på. I allefall nesten - jeg er ganske edruelig. Men det blir integrerte hvitevarer og skap helt til taket - de to tingene jeg hadde mest lyst på. Og så dropper jeg å legge om løsninga på kjøkkenet, marokkanske fliser på gulvet, komfyr til 100 000 og sånn, da.

Jeg har utsatt å ta avgjørelsen siden juni i fjor. Det har kosta meg for å mye å gjøre research, jeg hater å se på ting og bestemme hva jeg vil ha. Derfor bestilte jeg tegnetime hos Kvik på impuls da jeg så de hadde gratis montering ved kjøp i august. Helt uten å forberede meg dukka jeg opp der og fikk tegna et kjempefint kjøkken, men med høye skap bare på den ene sida for å spare penger. Det blei dyrt - veldig dyrt. Derfor bestilte jeg et møte på Elkjøp dagen etter -  det også på impuls. Oog møtte opp også der uten å forberede meg overhodet. Elkjøp hadde 40% på kjøkkeninnredning. Arvingen var med og vi bestemte litt mens vi venta på at klokka skulle bli vår tur, og resten mens vi fikk tegna kjøkkenet. Det ble en del billigere, og ikke minst - høye skap på begge sider av kjøkkenet. Det måtte bli epoq-kjøkken. Og fire dager etterpå hadde jeg betalt og avtalt montering.

Av denne prosessen har jeg lært følgende om meg selv: det er ikke nødvendig å gjøre research om det er det som hindrer meg i å ta avgjørelser. Av og til kan jeg bare møte opp og få tegna et kjøkken. Dessuten er det veldig fint å ha en arving som ser åpenbare feller ved valgene mine og råder meg til å gjøre andre ting.

Bare fremtiden vil vise om jeg blir fornøyd!