Jeg kom meg hjem med både koffert og sekk og brukte hele kvelden på å vaske klær og rydde alt på plass - det var et salig kaos mens jeg holdt på. Det er rart - jeg har aldri likt å rydde, men det siste året har jeg begynt å rydde hver dag. Og nå synes jeg nesten det er litt gøy, og hyggelig, ikke minst. For det blir jo så fint etterpå.

Når man tømmer et kjøkken, derimot, er det stikk motsatt. Jo mer man rydder ut, jo mindre hyggelig blir det hjemme. Og slik skal vi leve i flere uker fremover. Jeg har brukt ganske mye energi på å rydde rimelig systematisk og plassere ting slik at vi greier å finne de igjen. Esken i headingen er tørrvarene jeg ser for meg at vi kommer til å behøve fremover. På bordet har jeg plassert gryter, kjeler, dekketøy og sånt. Og resten er fordelt på fire esker - ingen over hverandre. Det skal være mulig å finne ting uten altfor mye kaos.

Det tok hele dagen, noe som ikke hadde vært nødvendig. Men det var rett og slett ikke særlig lystbetont. Ingenting av dette er lystbetont. Mest av alt har jeg lyst til å reise bort og komme hjem når det er ferdig, men jeg er jo et voksent menneske så jeg får stå i det.

Nå er benkene tomme og reine også - og bordet enda fullere. Men vi har plass til å spise i det minste.

På ettermiddagen dro jeg for å kjøpe maling på Jernia, og møtte verdens mest forvirra type. Jeg sa to ganger at jeg skulle ha Lady Wonderwall, men han presterte å forklare meg at det var utsolgt for Pure Color og at jeg kunne få det på mandag. Jeg måtte nemlig ha Pure Color for at fargen skulle bli riktig. For å forsikre meg om at han hadde forstått meg riktig sa jeg en tredje gang at jeg ikke helt forsto, jeg hadde jo bedt om Wonderwall. Og da sank det inn, og siden han hadde riktig base inne kunne jeg få det med meg hjem med det samme. Flaks.

Det hele er egentlig ganske uvirkelig. Vi skal faktisk få nytt kjøkken. Herregud! Og i morgen er det demolition day.