Hvis du ikke så luken i går så er det fordi du ikke er en del av den innerste krets og dermed ikke får vite hva som egentlig skjedde. Synd for deg! Neida, jeg er med på en litt for altoppslukende quizjulekalender og absolutt hele dagen i går gikk med til googling, og enda kom vi ikke frem til riktig svar. Selv om jeg til og med kontakta Mimir Kristjansson i rein desperasjon utpå kvelden. Det er klart det ikke blir tid eller plass til noen luke da, folkens. Det må jo alle forstå. Quizjulekalender går foran alt i hele adventstida - selv om vi egentlig hater det og blir sure på hverandre underveis. Vi har i det hele tatt et svært konfliktfylt forhold til hele greia, men blir nå med - år etter år.

I dag da jeg gikk ut døra og fikk kald, frisk luft ned i lungene kjente jeg et skikkelig blaff av lykke. Synet av rødblå morgenhimmel, et nymalt vinterlandskap og kuldedis? Ah, det kan søren meg ikke bli bedre. Jeg lever på sånne øyeblikk - særlig når de store tingene ikke er helt på plass. Å glede seg over små ting er alfa og omega.

Å finne pene motiv var ikke i fokus - å se med mine egne øyne var

Til og med å børste rånebilen tom for snø var en sann glede, selv om fingrene stivnet og ble hvite. Grunnen til at jeg trengte rånebilen var at jeg skulle ha fjerde dose - oppgradert moderna denne gangen. Jeg aner ikke  hva som feiler meg, men det kan jo være noe autoimmunt, og da er jeg i risikogruppe - så jeg valgte en fjerde dose sånn for sikkerhets skyld. Det er snart et år siden forrige, og det kan umulig skade når jeg nå ikke har reagert på de forrige.

En gang skal jeg fortelle historien om vepsestikket i halsen - men i allefall, på grunn av det ble jeg innlagt på sjukehus en kort natt, og da er vaksinesenteret nådeløse. En time venting selv om jeg aldri noensinne har reagert systemisk på noe som helst annet enn akkurat det. Heldigvis får de som skal vente en time kaffe og litt ekstra omsorg og omtanke (går det fint med deg?, merker du noe? - ja, nei). Og - jeg fikk kranglet meg til å gå etter 40 minutter. Neida, jeg kranglet ikke, men jeg la frem min sak og fikk gehør. Hurra!

Etterpå har jeg faktisk pusset bittelitt på det vitrineskapet, og oljet alle hyllene! Men - det er eikefinér og ikke heltre eik så jeg rubber bare lett, og så får det bli som det blir. At ting blir som det blir er mitt livsmotto - det er viktig å ikke sette seg for høye mål, da blir livet bare en evig skuffelse. Bra nok er bra nok.

Jeg er ennå usikker på om det blir jul i år, men det vil bare morgendagen vise? Eller mest sannsynlig ikke! Det er bare å følge med!

Blid person med julemusikk på øra!